Velkommen til paradis

Hotellet var veldig koselig. Alle rommene lå rundt ute plassen  Der var det et basseng med solsenger rundt. Ved siden av var det bord og midt mellom var den lille baren. Der var det mulig å få kjøpt drikke og bestilt mat. Hotellet er skikkelig stilig, og det er masse trær og planter overalt.

Dag 2

Den første natta sov jeg så godt at jeg ikke hørte vekkerklokka til Therese. Jeg hadde sovet som en stein hele natta og var derfor ganske uthvilt. Vi stod opp å ordnet oss før vi gikk ut for å spise frokost. Frokosten bestod av gambisk loff (kjempegod!) og masse frukt. Vi fikk flere typer melon og velge mellom, og banan. Jeg regna med at det kom til å være varmt selv på morgenen, men jeg måtte faktisk gå å hente olajakka etterhvert.

Etter frokost startet vi med litt "undervisning". Tor og Alieu ga oss nyttig informasjon om mat. Hva vi kan spise, og hva vi bør holde oss unna osv. Vi burde bare drikke vann fra forsegla vannflasker, og ikke vann vi kom til å bli servert i landsbyene. VI fikk vite hvilke kleskoder vi burde følge (shorts som går over knærne, helst T-skjorte osv), og litt generell info om oppførsel. Det er ganske greit å vite på forhånd at vi skal spise og hilse KUN med høyre hånda ettersom man bruker den venstre til å tørke seg bak med. En kald cola har aldri smakt så godt som i pausen. Etterpå hadde vi en time til med informasjon, før vi fikk resten av dagen fri. De første dagene av oppholdet var det nemlig meningen at vi skulle få tid til å venne oss til klimaet og forberede oss på det vi kom til å møte i vertsfamiliene.

Utover formiddagen dro vi på stranda. Hotellet vårt ligger ikke mer enn 5 min fra stranden! Stranda var helt fantastisk! Den var kjempelang og med flere typer forskjellig sand. Nærmest vannet var sanden lysest, men lenger vekk var den mer rødlig. Det var masse skjell og skjellbiter langs vannkanten. Det var kun hav så langt øyet kunne se, men det beste av alt var at stranda nesten var tom! Det var nesten ingen turister der vi var, og nesten ingen andre gambiere heller. Det er fordelen ved å ikke bo midt i et turistområde!

Vi satt oss ned på Leybato, en bar/restaurante/avslappings-område ved stranda. Jeg lar bildene snakke for seg selv. Det var som å ha kommet til paradis!

På hotellet vårt bor det også noen andre nordmenn, og det har vært her en stund. De kjenner området ganske godt (lederne Tor og Marie gjør også det), og ga oss gledelig litt tips da vi traff på de på stranda. Etter å ha bestilt mat, gikk Ida og jeg for å bade! Vannet var kjølig med en gang, men det tok ikke lang tid før vi vendte oss til det, og vannet ble kjempedeilig. Vi koste oss veldig, og "lekte" i bølgene. Vi la oss litt i sola for å tørke, før vi gikk litt bort langs stranda. Når vi var tilbake ved borde tok det fortsatt lang tid før maten kom. Noen av oss måtte til og med vente i 1.5-2 timer på maten!

Sigrid, meg og Ida

Første kveld i Gambia = vellykket

Kjøreturen til hotellet tok bare en halvtime, og den halvtimen gikk ekstremt fort! Brått svingte vi av hovedveien og ned en mindre, humpete, sandete og steinete ikkekjørbar vei. På et tidspunkt trudde vi bilen skulle velte, så alle lente seg over mot andre siden og håpa at det skulle gå bra. Noe det gjorde.

På hotellet ble vi møtt av hyggelige folk, og hotellet var veldig annerledes enn hva jeg er vandt med. Jeg sov fortsatt på rom med Therese. Rommet var veldig enkelt innredet med dobbeltseg, myggnetting, "kommode-bord", skap og bad. Vi var visst veldige og fikk et av de beste romma. Standarden på romma var ikke som i Norge (men ganske bra likevel), men  jeg elsker det! Det er sånn en tur til Afrika skal være!

Utsikten fra rommet mitt! Kan ikke klage på det altså!

Vi skifta og ordna oss etter den lange reisen før vi slappa av i skyggen (ved siden av bassenget). Så Etter noen timer var det tid for velkomstmiddag. Det var ordna istand en buffe med ris, kjøtt, fisk, kylling og mye annet. Så hadde noen litt forskjellige taler (Alieu, noen fra hotellet osv) og vi fikk litt info om Gambia, turen og hotellet.

Så kom kvelden høydepunkt: De hadde ordnet det slik at noen Gambiere kom og spilte musikk og dansa for oss. Det var helt syke rytmer og "danse-moves"! Nordmenn kan ikke danse sammenliknet med dette. Vi ble alle helt målløse! De holdt på ganske lenge, før de samlet inn penger. Det er visst veldig vanlig at folk samler inn penger etter slike oppvisninger.

Under showet hadde noen småjenter fra nabolaget hørt musikken, og kom for å se på. De var nydelige! Alle var kjempesøte og blide! De snakka litt engelsk, men synes heller kameraene var veeldig spennende. På den tiden merket jeg veldig godt hvor trøtt jeg faktisk var, så det var deilig å legge seg. Jeg tror faktisk at jeg sovna med et smil om munnen! Jeg fikk en helt fantastisk første dag i Gambia.

En lang dag med mye reising

Som sagt stod vi tidlig opp, og innen klokka var blitt 4 så hadde vi dusja og sjekket ut. Så spiste vi en stor og god frokost. Før klokka var blitt 5 var vi fremme på flyplassen, og vi fikk sjekka inn uten problemer. Jeg hadde litt overvekt, men det gikk heldigvis helt fint. Jeg (og mange av de andre) hadde med litt gamle klær de ikke bruker, som vi hadde tenkt til å gi bort der nede.

Det var fryktelig deilig å gå ombord på flyet. Ettersom vi hadde stått opp umenneskelig tidlig tok det ikke lang tid før alle slokna. Av en eller annen rar grunn så ble vi vekka allerede klokka 9 (på morgenen!!) av at det var middagstid! Da fikk jeg erfart at flymat smaker enda verre til frokost. Vi mellomlanda på La Palma (Gran Canaria) og fikk 15 minutters pause på en veranda med utsikt utover flyplassen og havet. Da vi fløy over øya fikk jeg skikkelig hjemlengsel! Jeg lengte ikke hjem til Norge, men hjem til Alicante, Spania. Jeg tok nemlig 2. året på videregående som utvekslingselev i Spania.

Det var utrolig morsomt å fly over Afrika. Vi fløy ganske lenge over Sahara, før vi fløy langs kysten den siste timen til vi var fremme i Gambia. Vi hadde kjempegod sikt, og det ga oss et godt førsteinntrykk av Afrika. Varmen slo imot oss i det vi fikk ut av flyet, og det var herlig! Selve flyplassen var kjempe fin fra utside, men når vi kom innenfor forstod vi at vi ikke var i Norge lenger. Standarden var ikke som i Norge, og det tok hundre år før bagasjen kom. Utenfor ventet Alieu (fra 4H Gambia) på oss med en minibuss. Denne minibussen skulle visst bli vårt nye hjem i løpet av turen. Minibussen var heller ikke i norsk standard. Den var ganske gammel og slitt. Vi satt trangt, men det er jo bare en del av opplevelsen! Sjåføren og assistenten hans hev bagasjen opp på taket (!!) og vi pressa oss inn i minibussen. Så ba Tor, den ene lederen, oss om å kryssa fingre for at bilen ikke skulle havarere. Det var visst noe han hadde opplevd ofte her i Gambia.

På veien til hotellet vårt satt jeg målløs. Barn lekte i grøftekantene og ropte og løp etter bilen. Geiter, kuer og andre dyr gikk i og langs veien. Områdene vi kjørte gjennom bestod av mange falleferdige hus og bygninger. Det lå søppel overalt, og sanden var helt rød. Lufta var støvete og lukta helt annerledes. Folk satt langs veiene og prøvde å selge alt fra frukter, gamle ting, møbler og alt mulig. Barn løp barnbeinte og alene langs veiene. I løpet av bilturen fikk vi et lite inntrykk av livet i Gambia. Allerede da skjønte jeg hvor glad jeg var for at jeg ikke kun var der på chartertur.

Nyttårsfeiring på flyplassen

Selve avreisen til Gambia var ikke før tirsdag 1. januar, men flyet gikk så tidlig at vi var nødt til å overnatte på et hotell i nærheten av flyplassen.
Mandag 31. desember tok jeg flybussen til Gardermoen. Jeg var faktisk alene på bussen deler av turen! Det var nesten like tomt på selve flyplassen, så det tok ikke lang tid før jeg hadde sendt avgårde bagasjen. Jeg kjente ingen av de andre reisende, men vi som skulle ta samme fly til Stockholm hadde avtalt å møtes på Starbucks. Det er ikke alltid like lett å finne noen du kun har sett bilde av på facebook, men det gikk veldig greit.

Da vi kom fram til Arlanda måtte vi vente 20 minutter på en buss som skulle ta oss til hotellet. Det var iskaldt og jeg tror alle gledet seg veldig mye til å komme fram til varme Gambia. Vi bodde på et flyplasshotell (som faktisk lå 15 minutter unna selve flyplassen), og jeg bodde på rom med Therese, en jente på min alder. Vi ble mer kjent over middag og dessert. Kari (lederen av 4H Norge) hadde bursdag, så vi feiret også med kake. Utover kvelden dro vi også bort til selve flyplassen for å se på fyrverkeri. Vi var tilbake på hotellet i 1-tiden, og rakk så vidt og legge oss før vi måtte stå opp.

 Noen av de yngste som reiste (jeg er nr 2 fra venstre)

Venter spent på at klokka skal bli 12 og at fyrverkeriet skulle begynne.

To uker i Gambia

Mot slutten av sommeren 2012 søkte jeg på en to ukers studietur til Gambia i Afrika i regi av 4H. Vi var 14 norske 4H-ere i alle aldre som var fikk lov til å reise. Vi skulle altså få oppleve det virkelige Gambia i løpet av to uker. Avreise var 1. januar, og hjemreise 15. januar. I løpet av de to ukene skulle vi bo hos flere vertsfamilier og få oppleve den delen av Afrika som vanlige turister ikke får.