En lang dag med mye reising

Som sagt stod vi tidlig opp, og innen klokka var blitt 4 så hadde vi dusja og sjekket ut. Så spiste vi en stor og god frokost. Før klokka var blitt 5 var vi fremme på flyplassen, og vi fikk sjekka inn uten problemer. Jeg hadde litt overvekt, men det gikk heldigvis helt fint. Jeg (og mange av de andre) hadde med litt gamle klær de ikke bruker, som vi hadde tenkt til å gi bort der nede.

Det var fryktelig deilig å gå ombord på flyet. Ettersom vi hadde stått opp umenneskelig tidlig tok det ikke lang tid før alle slokna. Av en eller annen rar grunn så ble vi vekka allerede klokka 9 (på morgenen!!) av at det var middagstid! Da fikk jeg erfart at flymat smaker enda verre til frokost. Vi mellomlanda på La Palma (Gran Canaria) og fikk 15 minutters pause på en veranda med utsikt utover flyplassen og havet. Da vi fløy over øya fikk jeg skikkelig hjemlengsel! Jeg lengte ikke hjem til Norge, men hjem til Alicante, Spania. Jeg tok nemlig 2. året på videregående som utvekslingselev i Spania.

Det var utrolig morsomt å fly over Afrika. Vi fløy ganske lenge over Sahara, før vi fløy langs kysten den siste timen til vi var fremme i Gambia. Vi hadde kjempegod sikt, og det ga oss et godt førsteinntrykk av Afrika. Varmen slo imot oss i det vi fikk ut av flyet, og det var herlig! Selve flyplassen var kjempe fin fra utside, men når vi kom innenfor forstod vi at vi ikke var i Norge lenger. Standarden var ikke som i Norge, og det tok hundre år før bagasjen kom. Utenfor ventet Alieu (fra 4H Gambia) på oss med en minibuss. Denne minibussen skulle visst bli vårt nye hjem i løpet av turen. Minibussen var heller ikke i norsk standard. Den var ganske gammel og slitt. Vi satt trangt, men det er jo bare en del av opplevelsen! Sjåføren og assistenten hans hev bagasjen opp på taket (!!) og vi pressa oss inn i minibussen. Så ba Tor, den ene lederen, oss om å kryssa fingre for at bilen ikke skulle havarere. Det var visst noe han hadde opplevd ofte her i Gambia.

På veien til hotellet vårt satt jeg målløs. Barn lekte i grøftekantene og ropte og løp etter bilen. Geiter, kuer og andre dyr gikk i og langs veien. Områdene vi kjørte gjennom bestod av mange falleferdige hus og bygninger. Det lå søppel overalt, og sanden var helt rød. Lufta var støvete og lukta helt annerledes. Folk satt langs veiene og prøvde å selge alt fra frukter, gamle ting, møbler og alt mulig. Barn løp barnbeinte og alene langs veiene. I løpet av bilturen fikk vi et lite inntrykk av livet i Gambia. Allerede da skjønte jeg hvor glad jeg var for at jeg ikke kun var der på chartertur.