fredag 22. mars 2013

Tale, strand, marked og spesielle typer

Dag 3

Jeg våkna så klart ikke av vekkerklokka i dag heller, så Therese måtte vekke meg igjen. Jeg tok meg en dusj, og trykket og varmtvannet var faktisk mye bedre enn forventet! Vi har nok fått et av de beste rommene på hotellet, for de andre sier det er mye dårligere. Etter frokost hadde vi igjen litt "undervisning". Denne gangen hadde vi om Gambias og 4H Gambia sin historie. Til slutt fikk vi en ny oppgave, vi skulle skrive noen taler som skulle fremføres i de forskjellige landsbyene vi skulle besøke. Jeg var på gruppe med Frode og Monica. Vi startet med idemyldring i skyggen, før vi satte igang med selve talen. Vi jobba godt og trutt og ble ferdige til lunsj. Da stekte sola på oss, og det begynte å bli ekstremt varmt!


Vi satt oss i skyggen sammen med noen av de andre som også ble igjen på hotellet og spiste her. Mens vi venta på maten fikk jeg vist fram mine super-skills: jeg sølte en knall rød-svart brus utover hele den hvite duken.. Der har du Solveig på tur! Samtidig lærte Alieu oss litt Wolof (et av de mange språkene de snakker i Gambia).

Etter lunsj pakka vi sakene for å dra på stranda, men vi ble heller med på et annet turistmarked. Planen var og gå langs stranden, men det var høyvann. Derfor måtte vi ta taxi istedenfor. Vi var først hos en dame som solgte mye rart, og som satt på stranda ved et hotell. Jeg brukte mesteparten av tiden på selve stranda og tok bilder og snakka med en hyggelig politimann. Jeg fikk kjøpt noen småting der, men valgte heller og vente litt og se hva annet fint jeg finner i løpet av resten av tiden her nede.








Etterpå gikk vi videre til et større marked i nærheten. Der fikk jeg kjøpt en solhatt til 200 dalasi. Per kjøpte også en lik en, men han betalte 300. Etter han gikk klarte jeg nemlig å få pruta den ned enda mer. På dette markedet, som var litt mer turist-aktig, var folk mye mer innpåslitne og ville at vi skulle kjøpe ditt og datt.




 Utenfor et supermarked traff vi på en "hyggelig" mann. Han ville nemlig gi oss jentene et armbånd som velkomstgave. Han skulle ikke ha betalt for det, og masa på oss for at vi skulle ta det i mot. Vi tvilte på han, men gav til slutt etter og tok de i mot. Da begynte han brått og kreve noe tilbake. Det var jo bare en "welcome" han hadde gitt oss, og da var det visst vanlig å gi noe tilbake. Vi gadd jo ikke å betale noe for de stygge plastarmbånda han tvang på oss, så vi nekta og gi han noe. Vi prøvde og gi han tilbake armbånda, men det ville han absolutt ikke! Til slutt gav han opp og samla inn alle armbånda igjen. Noen av oss hadde til og med gitt de videre til noen små jenter, og han gikk rett bort og rev de ut av hendene deres. Så mye for en snill gambier som skulle gi oss en velkomstgave.. Det var enda en til som prøvde å gi meg en "gave" mens vi lette etter en taxi.

Jeg har ikke vært her så lenge, men det har allerede blitt en vanesak og slå av en prat med gud og hver man på gaten. I starten var det skummelt siden vi ikke hvordan det forgikk. Kom de til å følge etter oss og mase, eller kom de til å gi seg etter den standar hilsenen? Heldigvis var det ikke noe problem, og nå er det bare morsomt!

Vel hjemme på hotellet etter en røff taxitur (gasse opp, gasse ned, gasse opp osv) spilte vi litt kort og drakk enda mer brus. De har kjempegod brus her nede, og vi drikker alt for mye! Etter middag pakka jeg og Ida om baggene for å finne ut hva vi skal legge igjen her på hotellet mens vi drar innover i landet.

torsdag 7. mars 2013

Serrakunda marked

Dag 2

Etter vi hadde spist og fått slappa av litt dro vi 3 og 3 (med en leder) til Serrakunda marked. Det er et stoort marked ikke så langt fra hotellet vårt. Ida, Svanhild og jeg ble med Alieu. Vi tok taxi dit, og det var en spesiell taxitur. For noen sjåfører gambiere er! Skulle ikke trudd de hadde hørt om trafikkregler, og de nøler ikke med å hive seg over tuta. Vi kjørte et stykke innover markedet også, og gatene var overfylt med mennesker, boder og shabby butikker. For denne taxituren betalte vi 40 kr, og det var et lite stykke! Taxien venta til og med på oss hele tiden, og kjørte oss tilbake! Vi var på utkikk etter håndkle, myggnett og shorts. Jeg fant nemlig ut at shortsene jeg hadde med hjemmefra kunne bli litt i korteste laget, ettersom knærne syntes noen ganger. Innover i landet bør man visst helt dekke knærne, og helst skuldere.




Hvis vi ikke smilte, så fikk vi høre det! "Smile, you're in the Gambia" osv var setninger vi hørte flere ganger. Alle var veldig greie, men det var greit å være sammen med Alieu. Han hjalp oss og prute ettersom han visste hvilke priser som var akseptable og ikke. Alt i alt var det en veldig spennende og morsom opplevelse! Det er ikke hver dag man er på et ekte afrikansk marked! Det blir i alle fall ikke siste gangen jeg kommer til å være det.

Da vi hadde fått tak i det vi trengte dro vi tilbake til stranda og slappa av litt og fikk kjøpt noe å drikke. Tilbake på hotellet tok Ida og jeg oss et bad i bassenget. Alle hadde egentlig vært litt skeptiske på å bade i det bassenget, men vi hev oss uti (bokstavlig talt).


Tidenes beste brus!


Svanhild ble litt sulten på veien hjem..


På hotellet var det en gutt og en dame som solgte "suvenirer" og klær. Dama skreddersyr til og med klærne hvis du ønsker noe spesielt! Det var flere som bestilte seg afrikanske kjoler! Jeg fikk kjøpt meg enda 2 shortser i typisk afrikansk turist-stoff..

På kvelden skulle vi til en restaurant og spise. Vi hadde på forhånd hørt at strømmen her i Gambia er veldig upålitelig, og da den brått gikk dro vi av gårde med en gang. Klokka var bare halv 8, men det avr likevel helt bekmørkt! Til middag skulle vi få prøve den typiske gambiske retten benachin, som så klart bestod av ris! Det var kjempegodt! På det tidspunktet var jeg ikke klar over hvor mye ris vi faktisk kom til å spise i løpet av de 2 ukene vi skulle være i Gambia.




Her kom det noen og gikk "julebukk". De dansa og spilte litt trommer og laga rytmer for å få litt penger.

Tilbake på hotellet ble vi sittende og prate en stund før vi la oss. Som en oppsummering av dagen skrev jeg i dagboka mi: "Livet i Gambia er fortsatt fantastisk! Jeg elsker dette!"