Tale, strand, marked og spesielle typer

Dag 3

Jeg våkna så klart ikke av vekkerklokka i dag heller, så Therese måtte vekke meg igjen. Jeg tok meg en dusj, og trykket og varmtvannet var faktisk mye bedre enn forventet! Vi har nok fått et av de beste rommene på hotellet, for de andre sier det er mye dårligere. Etter frokost hadde vi igjen litt "undervisning". Denne gangen hadde vi om Gambias og 4H Gambia sin historie. Til slutt fikk vi en ny oppgave, vi skulle skrive noen taler som skulle fremføres i de forskjellige landsbyene vi skulle besøke. Jeg var på gruppe med Frode og Monica. Vi startet med idemyldring i skyggen, før vi satte igang med selve talen. Vi jobba godt og trutt og ble ferdige til lunsj. Da stekte sola på oss, og det begynte å bli ekstremt varmt!

Vi satt oss i skyggen sammen med noen av de andre som også ble igjen på hotellet og spiste her. Mens vi venta på maten fikk jeg vist fram mine super-skills: jeg sølte en knall rød-svart brus utover hele den hvite duken.. Der har du Solveig på tur! Samtidig lærte Alieu oss litt Wolof (et av de mange språkene de snakker i Gambia).

Etter lunsj pakka vi sakene for å dra på stranda, men vi ble heller med på et annet turistmarked. Planen var og gå langs stranden, men det var høyvann. Derfor måtte vi ta taxi istedenfor. Vi var først hos en dame som solgte mye rart, og som satt på stranda ved et hotell. Jeg brukte mesteparten av tiden på selve stranda og tok bilder og snakka med en hyggelig politimann. Jeg fikk kjøpt noen småting der, men valgte heller og vente litt og se hva annet fint jeg finner i løpet av resten av tiden her nede.

Etterpå gikk vi videre til et større marked i nærheten. Der fikk jeg kjøpt en solhatt til 200 dalasi. Per kjøpte også en lik en, men han betalte 300. Etter han gikk klarte jeg nemlig å få pruta den ned enda mer. På dette markedet, som var litt mer turist-aktig, var folk mye mer innpåslitne og ville at vi skulle kjøpe ditt og datt.

 Utenfor et supermarked traff vi på en "hyggelig" mann. Han ville nemlig gi oss jentene et armbånd som velkomstgave. Han skulle ikke ha betalt for det, og masa på oss for at vi skulle ta det i mot. Vi tvilte på han, men gav til slutt etter og tok de i mot. Da begynte han brått og kreve noe tilbake. Det var jo bare en "welcome" han hadde gitt oss, og da var det visst vanlig å gi noe tilbake. Vi gadd jo ikke å betale noe for de stygge plastarmbånda han tvang på oss, så vi nekta og gi han noe. Vi prøvde og gi han tilbake armbånda, men det ville han absolutt ikke! Til slutt gav han opp og samla inn alle armbånda igjen. Noen av oss hadde til og med gitt de videre til noen små jenter, og han gikk rett bort og rev de ut av hendene deres. Så mye for en snill gambier som skulle gi oss en velkomstgave.. Det var enda en til som prøvde å gi meg en "gave" mens vi lette etter en taxi.

Jeg har ikke vært her så lenge, men det har allerede blitt en vanesak og slå av en prat med gud og hver man på gaten. I starten var det skummelt siden vi ikke hvordan det forgikk. Kom de til å følge etter oss og mase, eller kom de til å gi seg etter den standar hilsenen? Heldigvis var det ikke noe problem, og nå er det bare morsomt!

Vel hjemme på hotellet etter en røff taxitur (gasse opp, gasse ned, gasse opp osv) spilte vi litt kort og drakk enda mer brus. De har kjempegod brus her nede, og vi drikker alt for mye! Etter middag pakka jeg og Ida om baggene for å finne ut hva vi skal legge igjen her på hotellet mens vi drar innover i landet.