5 minuts of fame

Etter den store velkomstfesten gikk vi for å hente baggasjen, og for å få tildelt vertsfamilier. Jeg og Therese skulle bo sammen, og fikk en vertsfamilie ganske fort, og gikk for å hente baggasjen med en gang. Jeg  fant baggen min først, men Therese sin var ikke der. Det ble mye styr og frem og tilbake mens vi lette i området rundt, og prøvde og høre med alle andre for å være sikre på at ingen hadde tatt med feil. Vi fant til slutt ut at den ikke var i landsbyen. Da var det kun 2 alternativer igjen. Den måtte enten ha blitt glemt igjen på Safari Garden, eller falt av taket underveis. Brått var alle sammen borte, og vi 2 stod igjen alene og omringet av gambiere som ropte og skrek. Brått begynte alle og dra i oss, og prøve å få oss med både hit og dit. Vi skulle visst få en annen vertsfamilie virka det som, og alle vil ha oss med. Mens vi ble dratt i alle kanter prøvde vi å holde sammen! Vi kunne ikke ende opp i 2 forskjellige familier nå som Therese ikke hadde baggen sin engang. Det var umulig for oss å forstå hva som faktisk foregikk, så vi stod der som to idioter og visste ikke hvor vi skulle gå.

Etter mye om og men ble vi sendt av gårde med 2 gutter til en ny vertsfamilie. Hjemme hos familien fikk vi møte resten av gjengen, og de serverte oss mat. Vi ble sittende i mørket på rommet med et stort fat med hele fisk isurra masse løk og olje. Bon apetit sier jeg bare. Det smakte faktisk veldig godt når vi først fant ut hvordan vi skulle spise denne fisken kun ved hjelp av en skje og møkkete hender! Etter vi hadde spist oss mette på loff og fisk gikk vi ut til resten av familien. Vi bodde sammen med en vertsfar, og flere gutter. Ikke en jente og se i det huset nei.. Litt senere gikk vi en runde rundt i landsbyen for å hilse på folk, før vi brått fikk vite at det var felles middag. Men har dere ikke akuratt spist tenker du nok? Jo, men vi måtte jo være høflige og presse i oss litt! Vi hadde ikke med oss skje siden vi ikke visste om dette på forhånd, så det ble første gangen vi spiste på skikkelig afrikansk vis, med henda!

Vi fikk det til til slutt :)

Vi gikk hjem med en gang vi hadde spist opp. Da satt vi ute rundt bålet mens de prøvde og lære oss madinka, et av språkene i Gambia. Jeg huska ikke så mye av det vi lærte etterpå, men jeg fikk i alle fall skrevet det ned! I dette øyeblikket gikk det opp for meg hvor heldig jeg var! Utover kvelden var det tid for en ny runde med tromming og dansing. Nå var det faktisk en flammekaster der også! Han samme som hadde drevet med å snurre bretta tidligere på dagen! Skikkelig kult og sitte i mørket og se på han leke med flammene.

Da det ble ferdig var vi helt utslitte og gledet oss til å legge oss på den steinharde halmmadrassen! Vi gikk først en tur på do. Det var ikke noe vannkloasett der nei, det var et lite hull i bakken med masse fluer og andre koslige innsekter! Selv om det kanskje høres ekkelt ut, så var det ikke så ille. Det er ikke hver dag man står på do og kan se rett opp på en fantastisk fin stjernehimmel! Til vår overraskelse skulle vi ikke sove alene, men den elste gutten la seg ned på et teppe på gulvet!

Det hadde vært en innholdsrik dag, og vi hadde møtt mange fantastiske mennesker! Det er vel ikke rart jeg jeg sovna med et smil om munnen! Det er rart og tenke på hvor mye vi faktisk opplevde i løpet av en dag!

Velkomsten

Dag 4 - Ettermiddag

Starten av kjøreturene ble brukt til å beundre landskapet! Noe av det jeg kommer til å huske best fra denne turen var alle timene vi tilbrakte i bilen. Når det var alt for varmt og klamt var det herlig å kjenne vinden gjennom de åpne vinduene. Selv om det til tider ble ganske trangt, var det deilig å ha en skulder og sove på. Ble vi lei av å se på de afrikanske slettene kunne vi ty til litt mer allsang. Ble det for kjedelig, kunne vi uansett bare sove litt, og da gikk gjerne tiden relativt kjapt.

Etter å ha kjørt et lite stukket svingte vi av hovedveien og inn på en liten sandvei. Vi skulle visst kjøre den siste strekningen "off-road". Humpetitten, humpetatten humpetutten teia, beskriver den kjøreturen. Da vi kjørte gjennom en liten landsby, ble det for mye sand slik at bilen satt seg fast. Da var det ut av bilen og frem med kamera mens guttene dyttet! Lokalbefolkningen kom også løpende og hjalp mer enn gjerne til! 

Vi kjørte et stykke videre, og da vi endelig kom fram til landsbyen vår ble vi møtt av en hel haug med mennesker. Alle ville hilse, men vi ble kjapt dratt med videre for å sette oss ned i skyggen. Det var da den virkelige velkomsten startet! De begynte og spille trommer, og noen gikk opp for å danse. Helt syk dansing! Så prøvde de å dra opp en av oss, men ho ble så sjokka så ho nekta, og da skulle de ha opp meg! Jeg kan absolutt ikke danse, ivertfall ikke slik gambisk dans, men det var morsomt likevel! Etterhvert ble flere dratt opp, og jeg fikk sette meg og slappe av litt! Vi var alle oppe og danset flere ganger i løpet av kort tid. 

Bilde lånt av Martin

Etter dansinga kom det en kankuran. En fyr som var kledd ut i rød bark (?), som gikk rundt med 2 store kniver. En kankuran er en skummel type som skal skremme barna. Etter dette kom det også en fyr som lagde et show ved at han snurra runde fat rundt på fingrene samtidig som han gjorde mye annet.

Verdens vakreste barn

Dag 4 - ettermiddag

Som sagt avr neste punkt på planen et dagsbesøk til 4H-landsbyen Daru. Vi ble møtt av en gjeng med nydelige og nysgjerrige unger. De syntes visst det var stas og få besøk av en gjeng nordmenn. I starten ble de litt for mye kamera, ettersom ungene synes det var veldig morsomt, men vi var der jo ikke bare for å ta bilder. Heldigvis kom Monika med den supre ideen om å leke litt. Så da lekte vi litt norske leker, og noen gambiske. Det gikk i sangleker (If you're happy and you know it clap your hands) og slå på ring. 

Etter å ha lekt en god stund begynte magene våre og rumle, og ikke lenge etter ble maten servert! Dette ble vårt første møte med et ekte gambisk måltid. Maten kom servert i noen store boller, og vi satt 4-5 personer ved hver og spiste. Heldigvis hadde vi med skjeer, så vi slapp og spise med hendene slik som gambierne gjorde. Når vi spiste ble alle ungene jaget vekk, og kun et fåtall av de voksne spiste sammen med oss. Jeg skal innrømme at det var veldig uvant og få maten servert slik og at alle spiste av samme fatet. Men det smakte veldig godt, med litt ekstra sand i maten så blir det vel ekstra godt?  En annen skikk som for oss nordmenn føles litt merkelig er at man går vekk med en gang man er mett. Man blir ikke sittende og vente på resten slik man gjør i Norge, det blir sett på som uhøflig her.

Etter lunsj lærte noen av barne meg noen klappeleker, før vi fikk vannmelon til dessert! Som en avslutning på besøket viste de oss byens grønnsakshage. Å lage slike grønnsakshager er ofte en del av 4H prosjektene de har i Gambia. I Gambia har 4H klubbene som oftest felles prosjekter som senere vil komme landsbyen til gode. Hver 4H-klubb består som oftest av en landsby, og alle hjelper til på prosjektene. Dette synes jeg er en super tanke, kanskje 4H i Norge kommer til å ha noen flere liknende oppgaver en gang? I denne grønnsakshagen holdt en av oss norske en tale, og en fra landsbyen også. Vi fikk en liten omvisning i hagen hvor de fortalte litt om den og hva de dyrket! Vi fikk til og med smake nyplukkede tomater!

Bilde lånt av Frode 

Det ble ikke lange oppholdet i denne byen ettersom vi måtte komme oss videre til den neste landsbyen vi skulle besøke, nemlig Kani Kunda. Der skulle vi overnatte og bo hos vertsfamilier!

Første etappe

Dag 4

Jeg stod som vanlig opp i  8-tiden, men det som gjorde denne dagen annerledes var at jeg nå pakka ned siste rest av sakene mine, og pakka oss ut av rommet. Etter frokost lasta vi den baggasjen vi skulle ha med oss opp på bilen (taket), og kjørte avgårde. Etter en halvtime kom vi frem til hovedstaden Banjul. Vi skulle ta en ferje over til andre siden av elva (?), og  kjørte gjennom deler av byen for å komme til kaia. Til vår flaks rakk vi akuratt ikke den ene ferja. Når neste ferje kom tilbake fikk alle hakeslep. Båten var stapp full  av både voksne, barn, geiter og høner mm. En full båt i Norge ville nok blitt regna som en tom ferje her i Gambia.   Både de voksne og barna bar bøtter, og alt annet de hadde med seg på hodet.

 Mens vi venta på kaia var det en god del som prøvde og selge oss litt av hvert, men få som faktisk klarte det. Flere av oss ente i alle fall opp med en Gambia t-skjorte i fantastisk kvalitet! Vi var heldigvis en av de første på ferja, så vi fant oss en benk og fikk faktisk sitteplasser! Ferja ble værende på kaia en god stund mens den sakte men sikkert fylte seg opp. For å få tiden til å gå tok Per, Frode, Håvard og jeg litt allsang. Det mangle vel bare at vi dro fram hatten og gikk for å samle inn penger etterpå... Jeg fant i alle fall ut at jeg ikke kan en eneste sang.. Gutta dro på med sang etter sang, men kunne jeg noen av dem? Nei! Det blåste veldig på turen over, og det ble faktisk litt kaldeste laget! Men turen gikk overraskende fort!

Slikt finner man ikke i Norge! 

Jeg håper ikke man finner like rustne ferjer i Norge heller..

Lyst på et billigere alternativ til ferja? Ta en av disse båtene! De blir overfylt (verre en ferjene), men til gjengjeld så bærer de deg ombord i båten!!

Det var mange som skulle av ferja på samme tid! Selv om vi venta en stund og lot de som ville av først løpe av gårde og venta til det ble litt mindre folk, gikk vi midt mellom mellom geiteflokker og fikk høner i trynet når vi skulle gå til bilen som venta et stykke bortenfor. Etter vi hadde samla alle sammen gikk vi for å finne en do. Det stod mange trailere parkert, og under hvilte esler og andre dyr seg i skyggen. Alieu visste om en restaurant i nærheten hvor vi kunne gå, men da vi kom dit var det stengt. Det var visst nedlagt, men det var 2 gutter der som rydda i det tomme lokale. De dro oss med litt videre bort i gata og inn på et såkalt "hotell". Det var en stor, tom og veldig slitt hall, med mange dører (tepper). Rommene var visst bak disse teppene. Vi fikk låne en do, og de gikk for å kjøpe brus til oss. Siden vi var over 15 stk og vi kun fikk en do, så sier det seg selv at det tok litt tid. Tiden ble brukt på litt forskjellige ord-leker. Når alle var ferdige kjørte vi videre, mot vårt neste mål: landsbyen DARU.

Førstemann av!