Velkomsten

Dag 4 - Ettermiddag

Starten av kjøreturene ble brukt til å beundre landskapet! Noe av det jeg kommer til å huske best fra denne turen var alle timene vi tilbrakte i bilen. Når det var alt for varmt og klamt var det herlig å kjenne vinden gjennom de åpne vinduene. Selv om det til tider ble ganske trangt, var det deilig å ha en skulder og sove på. Ble vi lei av å se på de afrikanske slettene kunne vi ty til litt mer allsang. Ble det for kjedelig, kunne vi uansett bare sove litt, og da gikk gjerne tiden relativt kjapt.

Etter å ha kjørt et lite stukket svingte vi av hovedveien og inn på en liten sandvei. Vi skulle visst kjøre den siste strekningen "off-road". Humpetitten, humpetatten humpetutten teia, beskriver den kjøreturen. Da vi kjørte gjennom en liten landsby, ble det for mye sand slik at bilen satt seg fast. Da var det ut av bilen og frem med kamera mens guttene dyttet! Lokalbefolkningen kom også løpende og hjalp mer enn gjerne til! 

Vi kjørte et stykke videre, og da vi endelig kom fram til landsbyen vår ble vi møtt av en hel haug med mennesker. Alle ville hilse, men vi ble kjapt dratt med videre for å sette oss ned i skyggen. Det var da den virkelige velkomsten startet! De begynte og spille trommer, og noen gikk opp for å danse. Helt syk dansing! Så prøvde de å dra opp en av oss, men ho ble så sjokka så ho nekta, og da skulle de ha opp meg! Jeg kan absolutt ikke danse, ivertfall ikke slik gambisk dans, men det var morsomt likevel! Etterhvert ble flere dratt opp, og jeg fikk sette meg og slappe av litt! Vi var alle oppe og danset flere ganger i løpet av kort tid. 

Bilde lånt av Martin

Etter dansinga kom det en kankuran. En fyr som var kledd ut i rød bark (?), som gikk rundt med 2 store kniver. En kankuran er en skummel type som skal skremme barna. Etter dette kom det også en fyr som lagde et show ved at han snurra runde fat rundt på fingrene samtidig som han gjorde mye annet.