Hjemreise...

Dag 15

Det var trist å stå opp den siste dagen. Det var siste frokosten på Safari Garden, og siste gang vi gjorde alt. Vi ble værende på hotellet hele formiddagen og gjorde oss klar for hjemreisen. Jeg bada i bassenget, sola meg og spiste lunsj før vi dro.

Det ble mye styr på flyplassen i Banjul ettersom alt går relativt treigt her. Det ble endel styr for oss siste som skulle sjekke inn, og det tok hundre år. Da hadde vi allerede stått leeenge i kø. Vi fikk heldigvis sendt avgårde baggagen, og gått gjennom sikkerhetskontrollen. Flyturen gikk ganske greit, men fikk ikke sovet så mye. Satt mellom Frode og Janne Lise, noe som betyr mye kortspilling!

Vel fremme i Stockholm ble alle andre begeistra over det billige godteriet i tax-free (jeg er vandt til vanlige svenske priser, som er enda billigere enn på tax-free) og hamstra. Jeg kjøpte frokost, og vi satt bare og venta i halvsøvna på at flya våre videre skulle gå. Vi landa på Stockholm i 2-tiden (?) på natta, og flyet mitt til Oslo gikk ikke før klokka 7..

Krokodillefabrikk

Dag 14

Vi startet dagen med en tur til  en krokodillefarm, eller krokodillefabrikk som en eller annen så fint kaltedet. Vi gikk først gjennom et lite museum, før vi om fram til krokodillene. De gikk fritt rundt i en dam, og i området rundt. Vi gikk rundt i det samme området, og det var altså ingenting som skilte oss fra alle krokodillene. Vi fikk ta på en av krokodillene som lå nærmest, og ellers gikk vi bare rundt og titta på resten.

Etterpå dro noen tilbake til hotellet, mens jeg, Therese, Ida, Sigrid og Per gikk bort til det ene markedet vi var på i starten av oppholdet. I og med at dette var den siste hele dagen, så måtte vi få brukt opp de gambiske pengene.  Etter å ha tuslet rundt på markedet tok vi "motorsykkel-taxi" tilbake til Safari Garden.  Vi forta oss å pakke sakene og skifte, før Ida, Sigrid og jeg gikk til stranda hvor noen av de andre allerede var. Der bada vi og koste oss.

På stranda står det flere folk med sine små mini-boder og selger juice. Vi hadde ikke turt å prøve de ettersom vi var usikre på rensligheten og om vi kom til å tåle det. Men siden vi hadde spist så mye rart og vært så møkkete fram til nå, så regna vi med at det gikk greit. Det var supergod juice, og ingen ble dårlige.

PÅ kvelden spilte vi kort, spiste benachin og drakk brus (siste gang jeg kom til å kunne drikke den gode gambiske brusen). Vi ble sittende ute ganske lenge, og nøt den siste kvelden i gambia. Men flaggermusene i trærne over oss bestemte seg for å plage oss.. De dreit ned på bordet, på ryggen til en av oss, og litt overalt. Bortsett fra det, så var det en koselig siste kveld!

Baren på Safari Garden

Vår nye venn.

Et lite stykke paradis

Dag 13

Planen for dagen var å dra til et eco retreat center, drevet av de som startet Safari Garden. Vi om oss ikke avgårde før en liten time senere enn planlagt. Det tok en time med buss og denne gangen fikk vi også god plass i bussen!!

Vi slappa av i skyggen, drakk juice og spilte kort før vi fikk en omvisning. Det var kjempestort og fint der! Etterpå fikk vi lunsj og fruktsalat. Noen gikk så ned på stranda, mens jeg ble igjen opp i skyggen og spilte kort. Jeg ble nemlig ganske solbrent dagen før. Det var fantastisk fint der, så jeg angrer på at jeg ikke ble med ned på stranda likevel.

I-tiden reiste vi tilbake til Safari Garden. Men på veien ble vi stoppet av noen politimenn, og vi måtte stoppe langs veien. Presideten skulle nemlig kjøre forbi, og da måtte alle trafikk stanses. En spent og gira norsk gjeng venter og venter i noe som virker en evighet på å få se den gambiske presidenten. Brått kom det en lang rekke med stridsvogner (?) med maskingevær, politi på motorsykler. Det kom et langt tog av dette før det kom enda en haug med vanlige biler. Vi fulgte nøye med på alle bilene, og gjett om vi så han eller? Det var kjempekult og ha sett presidenten med egne øyne (selv om det kun var et kort øyeblikk)! Det er ikke alle gambiere som har det! De gambiske stod langs gata og hoppa og dansa da presidenten kjørte forbi.

første hele dag tilbake ved kysten

Dag 12

Denne morgenen våknet jeg helt uthvilt. Vi spiste frokost og tok det rolig på hotellet en liten stund. Så gikk Ida, Sigrid og jeg til bokhandleren for å kjøpe noen postkort, før vi gikk til stranda. Der ble vi liggende ganske lenge, og jeg og Ida bada mye. Vi spiste lunsj der, før vi tusla tilbake til Safari Garden. Vi bada i bassenget og tok det enda mer med ro.

Kveldens planer var å spise libanesisk mat til middag. Det var visst en god libanesisk restaurant i et turistområde i nærheten, så vi gikk langs stranda.  Vi gikk ca en time langs vannkanten, før vi kom fram. Maten var kjempegod, og vi bestilte et tapasliknende opplegg. Dermed fikk vi smakt på mye forskjellig. Det ble det dyreste måltidet de fleste av oss hadde spist i løpet av tiden i Gambia.

Restauranten lå som sagt midt i et turistområde, og det var synlig. Gatene var fulle av restauranter med lysende skilter, og solbrendte tubabs (hvithudete mennesker) med kamera rundt halsen. Jeg er kjempeglad for at vi ikke bodde på noen av hotellene i disse ekstreme turistområdene!

25-års jubileum

Dag 11

Dette var siste dagen i innlandet. Etter å ha deltatt på en feiring, og besøkt 4H-kontoret vendte vi nesa tilbake til kysten og Safari Garden.

Vi var så heldige å bli invitert til feiringen av 25-års jubileumet av samarbeider mellom 4H Norge og 4H Gambia. Feiringen var i gåavstand fra hotellet, så da fikk vi gjennom setrum en siste gang. Siden gambierne følger "Gambian Maybe Time" så ble det litt venting før det startet. Det bestod mest av taler. Både gambiere og nordmenn holdt taler. Det tok kortere tid enn forventet, så vi var ferdig tidlig. Vi skulle spise lunsj der, før vi dro videre til 4H-kontoret. Vi ble værende der en stund og vente på lunsj. Jeg satt ute i bakgården, ettersom det var så høy musikk inne (en DJ som spilte mens vi venta).

Bilde lånt av Martin Strand

Bilde lånt av Sigrid Nygård

Etter lunsj ble vi henta i en ny bil (den gamle var fortsatt ikke i orden), og ble kjørt hjem til Alieu. Der fikk vi hilse på den ene kona og barna hans. Derfra gikk vi bort til 4H-kontoret. Der fikk vi dagens andre lunsj (vi sulta ikke der nede), samtidig som vi fikk hilse ordentlig på de andre som jobber der. Alle mann skrev også i gjesteboka.

En liten stund senere satt vi klare i bilen og vinka farvel til Farafenni. Etter 2 timer var vi fremme ved ferjekaia, og der forlot bilen oss. Da måtte vi hive baggasjen opp på ryggen, og gå et veldig lite stykke til "venterommet". Det var godt over en time til neste ferja gikk, så da satt vi oss godt til rette og spilte kort. Bilene og de andre "hvitingene" slapp på først, mens vi stod sammen med gambierne. Da portene åpnet, var det bare å løpe nedover veien og ombord i ferja. Vi var heldigvis raske nok, og fikk sitteplass!

På andre siden ventet det en ny bil på oss. Der var det faktisk kjempegod plass, og vi slapp å sitte tett i tett. Det var kjempe deilig å komme tilbake til kjente omgivelser! Tilbake på Safari Garden fikk heldigvis jeg og Therese samme rommet! Da vi kom tilbake virka det brått mye finere enn før vi dro inn i rommet. Jeg var veldig fornøyd med rommet i starten også, men nå var det virkelig luksus! Etter å ha blitt vandt med standaren innover i landet, så var det som å være på et 5-stjernes hotell. Jeg hoppa rett i dusjen (med varmt vann!!!), før vi spiste middag. 

Såpelaging, Wassu stone circle og bilproblemer

Dag 10

Vi skulle egentlig bo enda en natt hos i en ny landsby, men vi fant ut at det beste ville være å droppe det. De fleste av oss var slitne (og noen litt dårlige) og følte vi hadde besøkt nok vertsfamilier.Vi dro likevel avgårde for å gjennomføre aktivitetene som stod på planen. Første stopp var Jamala (?) sin frukthage. Denne landsbyen hadde laget en frukhage hvor de hadde sådd alt fra mangotrær og cashewnøtter til sesamfrø-planter. Det var et relativt nytt prosjekt, og de hadde allerede lagt ned mye tid i det, men det gjenstod fortsatt mye arbeid. Det er helt utrolig hvor mye arbeid og tid de legger ned slike ting her!

Det ble ikke noe lengre besøk i denne landsbyen, men vi kjørte til en skole som lå i nærheten.  Der skulle vi få se på hvordan de lagde såpe. Vi fikk hilse på rektoren på skolen, og Svanhild fikk være med inn i undervisningen. De solgte også masse varer laget av perler (smykker, armbånd, nøkkelringer etc). Det var foreldrene til barna som hadde laget dette, og inntektene gikk til barnas skolegang. Det var kjempemye fint der, så fleste kjøpte seg noe, og jeg fikk endelig kjøpt noen søte "nøkkelringer".

Bilde lånt av Sigrid Nygård

Etter en liten omvisning satt vi oss ned i skyggen og så på at de lagde såpe. Vi fikk lunsj, før vi dro tilbake til Farafenni. Vi bodde på samme hotell som forrige gang, og det var deilig å komme tilbake til "kjente" omgivelser. På veien tilbake til Farafenni stoppet vi innom Wassu stone circle. Der jobbet vertsfaren min fra den tredje og siste vertsfamilien. Det var kjempehyggelig å treffe han igjen! Før vi dro av gårde igjen, så fikk jeg og Therese hvert vårt smykke av han! Dette var altså samme vertsfamilie som også gav oss 2 armbånd en dag tidligere! Selv om de ikke har like mye som oss, så gir de har. Det er umulig å ikke like gambiere!!

Meg, vertsfar og Therese

Etter å ha kjørt en liten stund begynte motoren å lage rare lyder, og brått sa det stopp. Vi skjønte fort at det kunne ta tid å fikse det, så vi satt oss ut i veikanten og slappet av. Bilen var visst helt ødelagt, og vi måtte derfor tilkalle en ny bil. Det tok nærmere en time før den kom, og da var den allerede full av gambiske kvinner. Vi hadde lite lyst til å etterlate de i veikanten, men de var ikke plass til dem i det hele tatt. Det virket som om det var planen, men ingen av oss likte det helt..

Vi måtte finne på noe å gjøre mens vi venta. Bildene lånt av Monica E. Lundbakk

Vel tilbake på hotellet i Farafenni sovna jeg nesten med en gang! Jeg hadde ikke vært helt i form den dagen, så det passet utmerket med en rolig kveld. Utover kvelden fikk vi også et kurs i å lage ataya. Jeg fikk kjøpte med med meg et sett for å lage ataya til Norge, så jeg gleder meg til å prøve det ut!