Såpelaging, Wassu stone circle og bilproblemer

Dag 10

Vi skulle egentlig bo enda en natt hos i en ny landsby, men vi fant ut at det beste ville være å droppe det. De fleste av oss var slitne (og noen litt dårlige) og følte vi hadde besøkt nok vertsfamilier.Vi dro likevel avgårde for å gjennomføre aktivitetene som stod på planen. Første stopp var Jamala (?) sin frukthage. Denne landsbyen hadde laget en frukhage hvor de hadde sådd alt fra mangotrær og cashewnøtter til sesamfrø-planter. Det var et relativt nytt prosjekt, og de hadde allerede lagt ned mye tid i det, men det gjenstod fortsatt mye arbeid. Det er helt utrolig hvor mye arbeid og tid de legger ned slike ting her!

Det ble ikke noe lengre besøk i denne landsbyen, men vi kjørte til en skole som lå i nærheten.  Der skulle vi få se på hvordan de lagde såpe. Vi fikk hilse på rektoren på skolen, og Svanhild fikk være med inn i undervisningen. De solgte også masse varer laget av perler (smykker, armbånd, nøkkelringer etc). Det var foreldrene til barna som hadde laget dette, og inntektene gikk til barnas skolegang. Det var kjempemye fint der, så fleste kjøpte seg noe, og jeg fikk endelig kjøpt noen søte "nøkkelringer".

Bilde lånt av Sigrid Nygård

Etter en liten omvisning satt vi oss ned i skyggen og så på at de lagde såpe. Vi fikk lunsj, før vi dro tilbake til Farafenni. Vi bodde på samme hotell som forrige gang, og det var deilig å komme tilbake til "kjente" omgivelser. På veien tilbake til Farafenni stoppet vi innom Wassu stone circle. Der jobbet vertsfaren min fra den tredje og siste vertsfamilien. Det var kjempehyggelig å treffe han igjen! Før vi dro av gårde igjen, så fikk jeg og Therese hvert vårt smykke av han! Dette var altså samme vertsfamilie som også gav oss 2 armbånd en dag tidligere! Selv om de ikke har like mye som oss, så gir de har. Det er umulig å ikke like gambiere!!

Meg, vertsfar og Therese

Etter å ha kjørt en liten stund begynte motoren å lage rare lyder, og brått sa det stopp. Vi skjønte fort at det kunne ta tid å fikse det, så vi satt oss ut i veikanten og slappet av. Bilen var visst helt ødelagt, og vi måtte derfor tilkalle en ny bil. Det tok nærmere en time før den kom, og da var den allerede full av gambiske kvinner. Vi hadde lite lyst til å etterlate de i veikanten, men de var ikke plass til dem i det hele tatt. Det virket som om det var planen, men ingen av oss likte det helt..

Vi måtte finne på noe å gjøre mens vi venta. Bildene lånt av Monica E. Lundbakk

Vel tilbake på hotellet i Farafenni sovna jeg nesten med en gang! Jeg hadde ikke vært helt i form den dagen, så det passet utmerket med en rolig kveld. Utover kvelden fikk vi også et kurs i å lage ataya. Jeg fikk kjøpte med med meg et sett for å lage ataya til Norge, så jeg gleder meg til å prøve det ut!