Fra Janjanbureh til Manna

Dag 8

Den neste vertslandsbyen var ikke så langt unna, så det ble kun en kort kjøretur.  Vi fikk en mye roligere velkomst der, selvom barna møtte oss med trommer og sang. Barna spilte og dansa en liten stund (og var kjempeflinke), men det ble heldigvis ikke for lenge. Etterpå ble vi delt opp i vertsfamilier. Ved første inntrykk virket familien kjempegrei! De hadde hele 7 unger! Gutter og jenter fra 3 til 18 år. Etter at de hadde vist oss litt rundt i compund'en viste vi dem bildene mine. Innen den tid hadde hele "nabolagets" unger samlet seg hos oss. De ble helt oppslukte i bildene, spesielt de som viste snø! Mens vi viste bilder lagde den eldste vertsbroren, Saikou, ataya til oss. Det er en slags sterk te. Den forberedes på en spesiell måte, og drikkes ut av små "shotteglass". Etterhvert sang ungene litt mer for oss, noe de tydeligvis hadde øvd mye på.

Vertsfamilien min var nok en av de mest velstående familiene i byen. Saikou eide landsbyen kiosk. Etterhvert gikk vi til skolen som lå i landsbyen. Minste vertsbror ville hele tiden holde meg i hånda, og ville ikke slippe taket! Han er nydelig, så det gjorde ikke så veldig mye. Det var en førskole, og barn fra andre landsbyer i nærheten kom dit. Der fikk vi et kurs i book-keeping. Det var morsomt å lære hvordan de skrev regnskap, og på den måten fikk vi lære enda mer om 4H Gambia. Det eneste som ødela det litt var at det begynte ganske sent på ettermiddagen. Alle de norske var derfor skrubbsultne, og så egentlig mest fram til lunsj. Vi var likevel glad for at vi fikk lære det, og da fikk vi i tillegg prøvd hvordan det var å ha undervisning i et afrikansk klasserom!

Etter "undervisningen" gikk vi for å spise felles lunsj. Vi fikk endelig noe annet en benachin (en typisk gambisk rett, som gjerne serves når de får besøk, eller ved spesielle anledninger), nemlig ris med en ny type saus. Det var kjempegodt, selv om jeg allerede begynte å bli litt smålei ris. Etter lunsjen gikk vi hjem sammen med vertsfamilien og slappet av i skyggen. Saikou lagde ataya enda en gang, mens vi satt ute og koste oss. Vi ble igjen samlingspunkt for mange av barna. Vi ble sittende og snakke og slappe av ganske lenge. Minste vertssøster på 3 år, bytta på å sitte på mitt og Therese sitt fang. Resten av familien er helt skjønn! Alle er kjempesøte, og gjør alt for at vi skal ha det bra. De smiler konstant, og er helt fantastiske!

Vertsbror på familiens esel!

Litt senere gikk vi for å se på fotballkamp. Denne gangen ble jeg heller sittende på sidelinjen, og fikk sett en fotballkamp fra denne vinkelen også. Det var ekstremt varmt i dag, så det var deilig å bare ta det med ro og se på guttene spille. Mens guttene spilte, flettet Mariama (vertssøster) håret mitt.

Etter fotballkampen gikk vi hjem igjen, og da hadde vertsmor og vertsfar kommet hjem fra jobb. De var like hyggelige som alle barna, og vi følte oss like velkomne. Vi ble igjen sittende ute og tok det helt med ro. Tiden går fort når vi blir sittende slik og snakker. Barna synes det er spesielt morsomt å ha oss til å si forskjellige ting på madinka (det ene språket i Gambia). Etter hvert som det ble mørkt begynte jeg å bli veldig sliten, og da ble det brått litt slitsomt med alle barna som satt rundt og ønsket oppmerksomhet. Det var derfor litt deilig når de kalte inn til felles kveldsmat.

Minste vertssøster vil gi oss peanøtter

Etter maten bar det rett av gårde til et kulturelt show de hadde satt igang for oss. Det ble mye av det "vanlige" (trommer og dans), men også et bryllup. Denne gangen ble Martin den heldige utvalgte som fikk lov til å gifte seg. Nå hadde vi altså fått sett både hvordan et madinka bryllup foregikk, men også et fola bryllup. Som vanlig måtte alle opp å danse et par ganger i løpet av kvelden. Selv om de danser litt forskjellig i alle landsbyene, så begynner de fleste av oss å få taket på det. Det ser ikke lenger like klønete ut som det gjorde hos den første vertsfamilien! Underveis satt vertsbror på 5 år seg ved siden av meg, og det tok ikke lange tiden før han begynte å duppe av. Han våknet hele tiden av at han holdt på å falle av krakken, så jeg tok han heller på fanget. Da sovnet han med en gang!

Da vi gikk hjem etterpå, så hadde vertsmor allerede lagd kveldsmat til oss. Da fikk vi et lite påfyll med mat før vi gikk og la oss. Jeg var som vanlig helt utslitt, så jeg sovna med en gang! Det er få steder hvor jeg har sovet like godt som jeg gjorde i Gambia!