Dag 7

Vi våknet tidlig av at det var kaldt og at vertsfamilien bråka. Vi hadde våknet midt på natta av at de bråket veldig mye, så vi var ikke helt fornøyde med å bli vekket på den måten. Vi orket ikke å stå opp med en gang, men det tok ikke lange tiden før en utålmodig jente "get up, tubabs" (stå opp, hvitinger). Det tok ikke lange tiden fra vi stod opp og til vi gikk en tur rundt i landsbyen og hilste på nesten alle. Denne landsbyen var litt annerledes enn den første, ( i alle fall slik vertsfamiliene mine bodde), og veldig sjarmerende med alle sine leirhus med stråtak!

Vi bodde i huset i midten!

Doen er i strårommet til venstre! 

Det var visst mange som hadde blitt dårlige i løpet av natten og morgenen, så resten av dagens planer var blitt avlyst. Vi dro derfor til hotellet vi skulle bo på ganske tidlig. Etter runden for å hilse på folk, fikk vi litt brød hver til frokost. Så arrangerte de en avslutningsseremoni. Det gikk relativt fort, så ikke lenge etter var vi på vei til hotellet. Vi stoppet så klart underveis for å kjøpe brus!

Det var herlig å komme fram til hotellet! Denne gangen delte jeg rom med Sigrid og Ida! Vi fikk et 4-mannsrom helt for oss selv! Vi hadde stor plass, og i tillegg eget bad med do og dusj!! Dette rommet var luksus i forhold til hva vi var blitt vandt til! Vi konkluderte med at vi hadde kommet til himmelen! Vi hadde vegger, tak, myke senger, god plass, STRØM og ingen høner som kom til å vekke oss grytidlig. Vi fikk en del timer fri, så da gikk jeg og romkameratene mine til landsbyen og titta og kjøpte brus. Tilbake på hotellet dusja vi (herlig) og slappa av litt. Resten av ettermiddagen/ kvelden spilte vi kort sammen med resten av gjengen.

3 jenter på ett rom..

Litt av uteområdet på hotellet

Man får ikke mer morro enn man lager sjæl!

Jeg heter Gamma Sia

Dag 6 - Kveld

Litt senere dro vi for å danse litt på ekte gambisk vis. Vi kom dessverre sent, så det var nesten ferdig når vi kom dit. Men vi fikk heldigvis med oss bryllupet de arrangerte for oss! Ja, de hadde arrangert et liksombryllup for å vise oss hvordan det foregikk. Det var helt annerledes enn noe slags annet bryllup jeg har sett før. Her satt bruden og brudgommen på bakken, og fikk mange armbånd osv. Begge to hadde tepper på hodet (hang ned som slør), og tilskuerne gikk fram og festet penger under dette teppet. Etterpå ble det så klart litt mer dansing. Da slo Therese, Monika og jeg til med Gangnam style. Måten folkene i denne landsbyen danset på minte oss nemlig om Gangnam style. 

"Brudeparet"

Martin gir bruden penger

Rett etter bryllupet var over flyttet vi oss bort til fotballbanen deres. Det er kanskje verdt å nevne at det var så sandete og støvete at vi holdt på å bli kvelt på veien bortover! Vi prøve å få til en Norge-Gambia kamp, men vi var for få nordmenn som ville spille. De ble veldig overrasket over at Monika, Therese og jeg ville være med å spille. For oss nordmenn er det en selvfølge at jentene er med å spiller, men slike var det ikke der nede. Vi fikk likevel være med, og ble delt opp i lag med både nordmenn og gambiere. Jeg hater egentlig fotball, men tenkte det var morsomt å være med likevel, og jeg er kjempeglad for at jeg ble med! Absolutt et minne for livet!

Det var en helt utrolig følelse og løpe rundt midt i støvskyene med sinnssykt flinke gambiske fotballspillere. Jeg løp rundt å prøvde å unngå å ødelegge for laget mitt, mens jeg smilte og hosta i ett sett. Det var som sagt skikkelig sandete der, når all den sanden ble virvlet opp ble det tungt å puste. Sola stekte, og de norske 4H-erne og gambierne stod på sidelinjen og heia, skrek og sang på flere språk. Etterhvert begynte sola og gå ned, og vi ble vitne til en kjempefin solnedgang! Det er ikke hver dag man spiller fotball midt i den afrikanske bushen! Brått bestemte kuene seg for å ble med og gikk en tur over fotballbanen. Dette er nok noe av det jeg kommer til å huske best fra hele oppholdet!

Etter kampen ble vi med vertsfamilien hjem og fikk vasket oss. Bena våre var blitt passe svarte etter fotballkampen! Vi ble sittende ved bålet sammen med resten av familien. Ingen av de snakket engelsk, så det ble en del miming for å holde samtalen i gang. De gav oss navn på fola (språket til Fola-stammen, en av de mange stammene i Afrika). Etterhvert bestemte vi oss for å lære de dansen "macarena" for å unngå plinlig stillhet, og for å gjøre noe morsomt. Det virket som de likte det, og noen av dem ble gående rundt og danse den gjennom hele kvelden. I mellomtiden spiste vi også middag, og da satt vertsfamilien som vanlig og så på. 

Vi hørte brått en del trommer, og fulgte lyden for å finne ut hva som skjedde. Vi trudde det var en samling eller noe, men det viste seg at kun var små barn som satt og trommet og lekte. Vi slo oss ned sammen med dem, og fikk prøve trommene litt. Vi lærte dem macarena, og koste oss helt fram til folk begynte å samle seg i nærheten. Da var det visst nemlig tid for brytekamp. Dette var visst noe som var veldig populært i landsbyene. Nå som sola hadde gått ned sank temperaturen en god del, og det ble fort veldig kaldt! Brytinga skulle egentlig starte klokka 9, men vi venta og venta i lang tid. Alle de norske var skikkelig slitne så alle satt og halvsov. I det øyeblikket var det ikke like mye liv i gjengen som vanlig. Etter noen (3) timer med venting gikk til slutt Monika, Therese og jeg og la oss. Da var vi så slitne og kalde at vi ikke hadde syntes det hadde vært noe morsomt å se på brytinga uansett.  

Noen av ungene som bryter mens vi venter på at det hele skal starte:

Jakoto - Landsby nummer to

Dag 6 - Formiddag

Siden vi faktisk er i Gambia så kom det ikke som noe sjokk at frokosten ble forsinket. Dermed ble avreisetiden også forsinket, men vi kom oss av gårde. Vi måtte ta en liten ferje for å komme til neste vertsfamilie. Denne gangen var vi også heldige slik at den ikke ble overfylt. Therese, Ida, Sigrid og meg satt på en 4-seter, og brått kommer det en gutt bort til meg og Therese og hilser og sier "Hi Therese" (gambiere slet med å uttale navnet mitt). Vi skjønte ingenting, men han virka veldig kjent. Vi kom fort fram til at det var vertsbroren vår fra den første vertsfamilien! Vi ble skikkelig overraska så det tok litt tid før vi faktisk skjønte at det var han.

Bilde lånt av Monica E. Lundbakk

Før vi kjørte videre kjøpte vi med litt loff og enda mer cola. Bussturen var ca 2 timer lang, det var det stykke og kjøre. Veien var heldigvis ganske fin, så det gikk veldig fint. Vi har det så fint når vi sitter så tett sammen og synger. Vi stoppet ute i bushen for å gå på do. Hver minste lille ting vi finner på er som en stor opplevelse! Det er ikke hver dag man går rundt i shorts og slipperser i den afrikanske bushen og leter etter et sted og tisse. Vi kjørte etterhvert offroad, og et lite stykke før landsbyen så vi aper! Brått ropte alle "stopp" i kor, og sjåføren bråstoppet. Vi måtte jo få ta bilde av alle apene!

Bilde lånt av Martin Strand

Framme i landsbyen ble vi møtt av lokalbefolkningen som kom gående i tog med et 4H-flagg og plastkanner som trommer. Vi gikk samlet i toget gjennom landsbyen og til en samlingsplass. Det første vi la merke til i denne landsbyen var at ungene (og de voksne) var mye mindre innpåslitne. I den forrige landsbyen ble det nesten litt for mye, så vi fikk derfor et godt førsteinntrykk av denne landsbyen. Vi norske fikk sitte inne i et slags stprt telt de hadde laget av tepper og stoffbiter slik at vi fikk sitte i skyggen, mens resten stod utenfor. Det tok ikke lange tiden før vi ble servert mat! Slim som i den forrige landsbyen var det kun oss gjestene og et par fra landsbyen som spiste. Her fikk vi også treffe den ene sønnen til Alieu, ettersom han bor i nærheten.

Etter lunsj ble vi tildelt vertsfamiler. Denne gangen foregikk det mye roligere (enn alt styret i den første landsbyen), og Monika ble med Therese og meg. 2 jenter som virket som vertssøstrene våre bar baggene våre og viste oss veien "hjem". Det var kjempedeilig at vi kom fram til landsbyen ganske tidlig. Det gjorde at vi fikk mye bedre tid til å bli kjent med vertsfamilien og landsbyen. Denne gangen var vi heldige og skulle bo i et leirhus med stråtak! Det var noe jeg hadde håpet å oppleve i løpet av denne turen. Vi ble sittende og snakke mens vi satt inne i "huset" sammen med 4 andre. Da fikk vi avklart hvilke som faktisk hørte til denne compound'en, og det var bare 2 av de som bodde der. sDesverre snakket ingen av de to jentene engelsk, så han ene gutten, Kow, oversatte for oss. De viste oss litt rundt, før vi satt oss ned og viste de bilder fra Norge.

Farafenni

Dag 5 - Ettermiddag

Hele gjengen var som sagt veldig slitne, så det tok ikke lange tiden før folk begynte å sovne. Det tok derfor ikke så lang tid før vi var tilbake i Farafenni hvor vi skulle tilbringe natten. Det var kjempe deilig å ha ordentlig do og dusj. Det er utrolig hvor møkkete man føler seg etter kun en dag nede i Gambia. Det er så sandete og støvete overalt, så det tar som sagt ikke lange tiden før bena har blitt helt brune igjen. Det er utrolig hvor fort man blir vandt til lavere standard. I Norge hadde jeg absolutt ikke likt å dusjet der, men siden vi var i Afrika gjorde det ingenting. 

Vi ble kjørt inn til sentrum, som kun var en kort tur fra hotellet, hvor vi først gikk innom butikken. Jeg er ganske sikker på at jeg allerede har drukket mer brus enn jeg vanligvis gjør i løpet av et år!! Derfor måtte jeg så klart kjøpe med et par cola bokser, og litt salt chips. Vi ble gående litt rundt på markedet i byen før vi gikk tilbake til hotellet. Vi fikk mulighet til å slappe av og ta det helt med ro fram til klokken 19. Vi satt derfor ute i sola og koste oss. 

På møtet snakket vi om opplevelsene vi hadde hatt hos vertsfamiliene. Det var en del småting som hadde overrasket mange. Et eksempel på dette var hvordan de gjerne delte opp kjøttet osv. Da spiser de gjerne med hendene først, før de deler opp kjøttet med hendene og slenger et par biter til hver, så spiser de videre med hendene før de deler opp litt mer kjøtt. Etter dette spiste vi middag før noen ble sittende og spille kort en stund. Jeg gikk å la meg ganske tidlig for å lade opp til en ny dag i en ny landsby. 

Pass deg for krokodillene

Etter å ha sovet ganske dårlig våknet jeg av at hanen galte, og at det var bønnetid (man hører det godt når alle ber høyt). Litt senere stod "vertsbroren", som hadde sovet på gulvet, opp. Therese og jeg lå fortsatt og halvsov, men det tok ikke lang tid før han kom tilbake og nærmest ropte ut "it's morning time" med et stort smil om munnen. Vi stod opp og hjalp til å lage frokost. Vi friterte en slags skinke på hermetikkboks og spiste litt brød ved siden av. Dette var første gangen vi fikk være med å lage mat på bålet, og det var veldig morsomt! Mens de gjorde ferdig maten tok jeg meg et såkalt bad. Inne i et rom laget av stråvegger (uten tak) stod det en bøtte med vann og en rusten hermetikkboks som fungerte som en øse. Det var kanskje like greit at jeg bare hadde tenkt til å vaske bena, som hadde blitt helt brune etter gårsdagen!

Kjøkken

Uteplassen, kjøkkenet er inn den åpne døren

Badet! Det var vann i den gule bøtten, og en stein og stå på

Etter maten ville guttene i huset vise oss litt rundt. Men først gikk vi å henta vann. Ettersom vi faktisk var i Afrika måtte vi så klart hente vann fra pumpa, og bære det hjem igjen. Etterpå gikk vi av gårde i bare shorts og slipperser, uvitende om at vi var på vei til å bestige et fjell. De de kalte et fjell, var for oss nordmenn mer en bakketopp. Men det skal sies at det var det høyeste punktet så langt vi kunne se! På veien opp passet de hele tiden på at vi var forsiktige og ikke skadet oss. På toppen av fjellet var det et gammelt og ødelagt hus hvor den tidligere maraboo'en (er usikker på hva det heter) tydligvis hadde bodd. Det er en person som er synsk og kan kurere folk. Det guttene la mest vekt på var at han kunne jage vekk djevelen og "bad spirits". I følge den eldste vertsbroren vår så kunne man om natten kunne se djeveler der. Det var visst veldig mange der oppe, og man kunne se at de lyste om natten.

Et ekte afrikansk baobabtre!

Tørking av "mursteiner" på gang

Når vi var nede i landsbyen igjen var beina helt opprevet av alle buskene vi hadde gått gjennom. Vi tok enda en runde gjennom landsbyen for å hilse på enda flere. Vi traff på Marie (norske lederen) som satt og spiste frokost. Så heldige Therese og jeg var ble vi invitert til slå oss ned og spise litt vi også. Dermed fikk vi dagens andre frokost. Der fikk vi smakt en ordentlig afrikansk grønnsak, cassava.

Etter frokosten slo vi følge med Marie ned til elva, som lå et lite stykke utenfor landsbyen. På veien bort fikk jeg selskap av en papegøye, og jeg holdt den helt til den bæsja på kameraveska til mamma. Da fant jeg ut at det var på tide og gi den videre til noen andre. Den var kjempe søt og rolig! Jeg tror faktisk det var første gangen jeg har holdt en papegøye! Nesten hele landsbyen hadde allerede samlet seg nede ved elva, og resten av den norske gjengen var også der.

Ferskvannskrabbe!

Jeg fikk være med vertsbror og en annen gutt ut i en av båtene de hadde liggende der. Det var en lang og smal trebåt som tok inn litt vann. Vi måtte øse litt flere ganger i løpet av turen. Vi rodde en tur bortover i elva. Det var utrolig stilig! Vannet var møkkete, og trærne hang utover i elva! Det var enda stiligere enn jeg hadde sett for meg! Når vi var lengst unna de andre, da begynte den ene gutten og prøve å overtale meg til å gifte meg med vertsbroren min. Det var en ganske intens overtaling de drev med, men etter en god stund forstod de at jeg ikke var ute etter å gifte meg. I løpet av turen opplevde alle jentene i gruppa flere liknende frierer, men dette var den mest intense jeg opplevde! Vi nordmenn er hvite i huden, og der nede er det et synonym med "rik". Derfor vil alle gjerne gifte seg med oss! Etterhvert ble flere med ut i båter, og vi padla enda lengre vekk. Vi padla helt ut til det punktet hvor denne lille sideelven rant ut i selveste Gambiaelva. Gambiaelva er en stor elv som går gjennom hele Gambia, og landegrensene følger formen til denne elva. Vi padlet altså nesten på selve Gambiaelva. Det var ekstra spennende og vite at det var mange krokodiller i elva! Vi så ingen, men det er visst om natta de gjerne kommer fram. Vi fikk beskjed om å prøve å unngå å falle i vannet.. På vei tilbake fikk jeg også padle.

Meg og vertsbror i båten

Her peker og viser den ene gutten. Gambiaelva er rett der fremme!

Bilde tatt av Tor Brekke

Vi rakk så vidt en tur innom huset før vi skulle på omvisning i grønnsakshagen deres. Denne gangen holdt Sigrid en tale, før noen lokale også holdt taler. Etter omvisningen var det tid for enda mer tromming og dansing, før vi spiste lunsj. Vi spiste samlet, og jeg måtte spise med hendene enda en gang. Etter maten dro vi hjem og pakket sakene våres, gav vertsfamilien noen gaver og sa hade. Alle ble stående og vinket og ropte når vi kjørte av gårde. Det var både trist og deilig å dra videre. Vi hadde hatt et supert opphold, men vi var alle blitt veldig slitne. Det var fullt kjør hele tiden, og det var alltid noe nytt å se eller noen nye og hilse på. Men det er jo slik det blir når vi kun skal være der en natt. De var så snille, blide og åpne så de ville gjerne vise oss alt i løpet av den tiden vi var der!

 Litt av landsbyen

Minste vertsbror hadde laget en bil til meg! Jeg visste at jeg aldri kunne tatt den med meg hjem, så prøvde og forklare det. Da tenkte jeg at det var bedre å la den være igjen slik at han kunne leke med den, istedenfor at jeg måtte kaste den underveis. Det var skikkelig vondt å ikke kunne ta den med!