Jeg heter Gamma Sia

Dag 6 - Kveld

Litt senere dro vi for å danse litt på ekte gambisk vis. Vi kom dessverre sent, så det var nesten ferdig når vi kom dit. Men vi fikk heldigvis med oss bryllupet de arrangerte for oss! Ja, de hadde arrangert et liksombryllup for å vise oss hvordan det foregikk. Det var helt annerledes enn noe slags annet bryllup jeg har sett før. Her satt bruden og brudgommen på bakken, og fikk mange armbånd osv. Begge to hadde tepper på hodet (hang ned som slør), og tilskuerne gikk fram og festet penger under dette teppet. Etterpå ble det så klart litt mer dansing. Da slo Therese, Monika og jeg til med Gangnam style. Måten folkene i denne landsbyen danset på minte oss nemlig om Gangnam style. 

"Brudeparet"

Martin gir bruden penger

Rett etter bryllupet var over flyttet vi oss bort til fotballbanen deres. Det er kanskje verdt å nevne at det var så sandete og støvete at vi holdt på å bli kvelt på veien bortover! Vi prøve å få til en Norge-Gambia kamp, men vi var for få nordmenn som ville spille. De ble veldig overrasket over at Monika, Therese og jeg ville være med å spille. For oss nordmenn er det en selvfølge at jentene er med å spiller, men slike var det ikke der nede. Vi fikk likevel være med, og ble delt opp i lag med både nordmenn og gambiere. Jeg hater egentlig fotball, men tenkte det var morsomt å være med likevel, og jeg er kjempeglad for at jeg ble med! Absolutt et minne for livet!

Det var en helt utrolig følelse og løpe rundt midt i støvskyene med sinnssykt flinke gambiske fotballspillere. Jeg løp rundt å prøvde å unngå å ødelegge for laget mitt, mens jeg smilte og hosta i ett sett. Det var som sagt skikkelig sandete der, når all den sanden ble virvlet opp ble det tungt å puste. Sola stekte, og de norske 4H-erne og gambierne stod på sidelinjen og heia, skrek og sang på flere språk. Etterhvert begynte sola og gå ned, og vi ble vitne til en kjempefin solnedgang! Det er ikke hver dag man spiller fotball midt i den afrikanske bushen! Brått bestemte kuene seg for å ble med og gikk en tur over fotballbanen. Dette er nok noe av det jeg kommer til å huske best fra hele oppholdet!

Etter kampen ble vi med vertsfamilien hjem og fikk vasket oss. Bena våre var blitt passe svarte etter fotballkampen! Vi ble sittende ved bålet sammen med resten av familien. Ingen av de snakket engelsk, så det ble en del miming for å holde samtalen i gang. De gav oss navn på fola (språket til Fola-stammen, en av de mange stammene i Afrika). Etterhvert bestemte vi oss for å lære de dansen "macarena" for å unngå plinlig stillhet, og for å gjøre noe morsomt. Det virket som de likte det, og noen av dem ble gående rundt og danse den gjennom hele kvelden. I mellomtiden spiste vi også middag, og da satt vertsfamilien som vanlig og så på. 

Vi hørte brått en del trommer, og fulgte lyden for å finne ut hva som skjedde. Vi trudde det var en samling eller noe, men det viste seg at kun var små barn som satt og trommet og lekte. Vi slo oss ned sammen med dem, og fikk prøve trommene litt. Vi lærte dem macarena, og koste oss helt fram til folk begynte å samle seg i nærheten. Da var det visst nemlig tid for brytekamp. Dette var visst noe som var veldig populært i landsbyene. Nå som sola hadde gått ned sank temperaturen en god del, og det ble fort veldig kaldt! Brytinga skulle egentlig starte klokka 9, men vi venta og venta i lang tid. Alle de norske var skikkelig slitne så alle satt og halvsov. I det øyeblikket var det ikke like mye liv i gjengen som vanlig. Etter noen (3) timer med venting gikk til slutt Monika, Therese og jeg og la oss. Da var vi så slitne og kalde at vi ikke hadde syntes det hadde vært noe morsomt å se på brytinga uansett.  

Noen av ungene som bryter mens vi venter på at det hele skal starte: