Pass deg for krokodillene

Etter å ha sovet ganske dårlig våknet jeg av at hanen galte, og at det var bønnetid (man hører det godt når alle ber høyt). Litt senere stod "vertsbroren", som hadde sovet på gulvet, opp. Therese og jeg lå fortsatt og halvsov, men det tok ikke lang tid før han kom tilbake og nærmest ropte ut "it's morning time" med et stort smil om munnen. Vi stod opp og hjalp til å lage frokost. Vi friterte en slags skinke på hermetikkboks og spiste litt brød ved siden av. Dette var første gangen vi fikk være med å lage mat på bålet, og det var veldig morsomt! Mens de gjorde ferdig maten tok jeg meg et såkalt bad. Inne i et rom laget av stråvegger (uten tak) stod det en bøtte med vann og en rusten hermetikkboks som fungerte som en øse. Det var kanskje like greit at jeg bare hadde tenkt til å vaske bena, som hadde blitt helt brune etter gårsdagen!

Kjøkken

Uteplassen, kjøkkenet er inn den åpne døren

Badet! Det var vann i den gule bøtten, og en stein og stå på

Etter maten ville guttene i huset vise oss litt rundt. Men først gikk vi å henta vann. Ettersom vi faktisk var i Afrika måtte vi så klart hente vann fra pumpa, og bære det hjem igjen. Etterpå gikk vi av gårde i bare shorts og slipperser, uvitende om at vi var på vei til å bestige et fjell. De de kalte et fjell, var for oss nordmenn mer en bakketopp. Men det skal sies at det var det høyeste punktet så langt vi kunne se! På veien opp passet de hele tiden på at vi var forsiktige og ikke skadet oss. På toppen av fjellet var det et gammelt og ødelagt hus hvor den tidligere maraboo'en (er usikker på hva det heter) tydligvis hadde bodd. Det er en person som er synsk og kan kurere folk. Det guttene la mest vekt på var at han kunne jage vekk djevelen og "bad spirits". I følge den eldste vertsbroren vår så kunne man om natten kunne se djeveler der. Det var visst veldig mange der oppe, og man kunne se at de lyste om natten.

Et ekte afrikansk baobabtre!

Tørking av "mursteiner" på gang

Når vi var nede i landsbyen igjen var beina helt opprevet av alle buskene vi hadde gått gjennom. Vi tok enda en runde gjennom landsbyen for å hilse på enda flere. Vi traff på Marie (norske lederen) som satt og spiste frokost. Så heldige Therese og jeg var ble vi invitert til slå oss ned og spise litt vi også. Dermed fikk vi dagens andre frokost. Der fikk vi smakt en ordentlig afrikansk grønnsak, cassava.

Etter frokosten slo vi følge med Marie ned til elva, som lå et lite stykke utenfor landsbyen. På veien bort fikk jeg selskap av en papegøye, og jeg holdt den helt til den bæsja på kameraveska til mamma. Da fant jeg ut at det var på tide og gi den videre til noen andre. Den var kjempe søt og rolig! Jeg tror faktisk det var første gangen jeg har holdt en papegøye! Nesten hele landsbyen hadde allerede samlet seg nede ved elva, og resten av den norske gjengen var også der.

Ferskvannskrabbe!

Jeg fikk være med vertsbror og en annen gutt ut i en av båtene de hadde liggende der. Det var en lang og smal trebåt som tok inn litt vann. Vi måtte øse litt flere ganger i løpet av turen. Vi rodde en tur bortover i elva. Det var utrolig stilig! Vannet var møkkete, og trærne hang utover i elva! Det var enda stiligere enn jeg hadde sett for meg! Når vi var lengst unna de andre, da begynte den ene gutten og prøve å overtale meg til å gifte meg med vertsbroren min. Det var en ganske intens overtaling de drev med, men etter en god stund forstod de at jeg ikke var ute etter å gifte meg. I løpet av turen opplevde alle jentene i gruppa flere liknende frierer, men dette var den mest intense jeg opplevde! Vi nordmenn er hvite i huden, og der nede er det et synonym med "rik". Derfor vil alle gjerne gifte seg med oss! Etterhvert ble flere med ut i båter, og vi padla enda lengre vekk. Vi padla helt ut til det punktet hvor denne lille sideelven rant ut i selveste Gambiaelva. Gambiaelva er en stor elv som går gjennom hele Gambia, og landegrensene følger formen til denne elva. Vi padlet altså nesten på selve Gambiaelva. Det var ekstra spennende og vite at det var mange krokodiller i elva! Vi så ingen, men det er visst om natta de gjerne kommer fram. Vi fikk beskjed om å prøve å unngå å falle i vannet.. På vei tilbake fikk jeg også padle.

Meg og vertsbror i båten

Her peker og viser den ene gutten. Gambiaelva er rett der fremme!

Bilde tatt av Tor Brekke

Vi rakk så vidt en tur innom huset før vi skulle på omvisning i grønnsakshagen deres. Denne gangen holdt Sigrid en tale, før noen lokale også holdt taler. Etter omvisningen var det tid for enda mer tromming og dansing, før vi spiste lunsj. Vi spiste samlet, og jeg måtte spise med hendene enda en gang. Etter maten dro vi hjem og pakket sakene våres, gav vertsfamilien noen gaver og sa hade. Alle ble stående og vinket og ropte når vi kjørte av gårde. Det var både trist og deilig å dra videre. Vi hadde hatt et supert opphold, men vi var alle blitt veldig slitne. Det var fullt kjør hele tiden, og det var alltid noe nytt å se eller noen nye og hilse på. Men det er jo slik det blir når vi kun skal være der en natt. De var så snille, blide og åpne så de ville gjerne vise oss alt i løpet av den tiden vi var der!

 Litt av landsbyen

Minste vertsbror hadde laget en bil til meg! Jeg visste at jeg aldri kunne tatt den med meg hjem, så prøvde og forklare det. Da tenkte jeg at det var bedre å la den være igjen slik at han kunne leke med den, istedenfor at jeg måtte kaste den underveis. Det var skikkelig vondt å ikke kunne ta den med!